Eg har fått det ærefulle oppdraget med å vere husdiktar for Salongen på P2.Her kan du høyre dikt nummer 2 – om regjeringa som sel ut landet vårt, inspirert av Morten Strøksnes sin gode kronikk om emnet. Du kan også lese diktet her.

NORGE MITT NORGE

me hadde

så mange pengar

så altfor mange pengar

det var nesten ikkje

til å halde ut – dei

klødde i lomma

og i pungen

dei taut ut av madrassen

steig over kanten av

boblebadet

me putta dei

i nokre aksjar her

og nokre aksjar der

ein eigedom her

og ein der

så kjøpte me

ein indisk atomubåt

eller var det tre, men

det heldt ikkje å kjøpe

– me måtte også selje

for me hadde

så altfor mykje land

det klødde i lomma

og i pungen og

overalt

me hadde

så altfor mange

kvadratkilometer

med sjø og skog og

fjord og fjell

kva skal ein vel med det?

kven treng vel så mykje natur?

kven treng vel så mange tre

så mange trekruner og greiner

og kvistar og blad

kven treng vel

så mange maurtuer

og så mange maur

så mange rognebærtre

og rognebær

kven treng vel tjern utan botn

kven treng vel rotvelter og

bjørnehi og revebol

kven treng vel du hei og

bleike myr og alt det der

kven treng vel

slike fjell og dalar

kven treng vel mot

i brøstet og vet

i panna

nei, kva skal vi vel

med det, i desse tider

så lat oss selje skogen

lat oss selje statsskog og

mesta og flytoget, sas og

telenor, fanden og hans

oldemor og gebisset

hennar

sjukeheimar

og barnehagar og

skular og alt dette

lat oss få det ut på

anbod og ut av syne

det er lettast slik

det er minst styr slik

det er mest behageleg

slik

og førdefjorden, den blåe

grøne, glitrande, glimande

førdefjorden, god dag – han

gir me til eit par fyrar med

postboks på aker brygge

så let me dei

slenge nedi eit knust fjell

så fisken fell daud til botnen

så fisken ligg der og rotnar

for så å aldri å kome igjen

for kven treng vel fisk

kven treng vel sprell levande

ekte og uoppdretta fisk

nei, vekk med han

og vekk med alt, for

det er nye tider no

heilt nye tider no